Den norske ID-gruppen ved Kripos.
Det første kjente oppnevnelse av en ID-gruppe skjedde etter
brannen i Hegdehaugsveien i 1938. Siden ble det vanlig i Norge å oppnevne en ad hoc kommisjon når det hadde skjedd en
større ulykke. Det ble imidlertid klart at forberedelse ville være viktig for
rask utrykning og effektiv gjennomføring av oppdraget. I 1975 ble så den faste norske ID- gruppe
oppnevnt og knyttet til Kripos. Oppnevningen skjer for 3 år av gangen.
Den faste
norske ID-gruppe skal tre i funksjon når mange omkommer
samtidig eller
identifisering av enkelt lik ikke lar seg gjennomføre med
enkle midler. Dette defineres som når gjenkjennelse ikke er
sikker, eller at politiet ikke kan identifisere liket på
grunnlag av
fingeravtrykk.
ID-gruppen
består av politi med formann og stedfortredere knyttet til Kripos og
kriminalteknikere. I de første årene var
alle politimenn knyttet til Kripos. Nå
har imidlertid politiet får sin faste representant ved politidistriktene i
Bergen, Trondheim og Tromsø. Som medlemmer
av ID-gruppen er det oppnevnt 2 rettsmedisinere og 2 tannleger i Oslo. Videre
er det en rettsmedisiner og en tannlege i hver av byene Bergen, Trondheim og
Tromsø. Hensikten er at mindre ulykker skal kunne håndteres lokalt uten at
eksperter må sendes fra Oslo.
En tannlege og en rettsmedisiner, vanligvis i Oslo, er
ansvarlig for faggruppen. Dette gjelder både utstyr, og ved utrykning. Den
ansvarlige tannlegen må sørge for å disponere et tilstrekkelig antall tannleger
ved et hvert oppdrag. Da kan det være
aktuelt å be om hjelp fra andre tannleger i rettsodontologisk forening og dette
har vært gjort ved alle større ulykker.
ID-gruppen
ble opprettet kongelig resolusjon av 25/4-1975 og instruks ble gitt i rundskriv
fra Riksadvokaten av 10/7-1975. Her fremgår
det at gruppen i tillegg til å søke å fastslå identiteten på omkomne, skal
sikre bevis som kan være av betydning for å fastslå årsaks og ansvarsforhold
ved hendelsen. Ved oppdrag i Norge vil gruppen være underlagt den stedlige
politimester som også skal ha rapportene om identifisering. Ved oppdrag i utlandet hvor norske borgere er
omkommet, må godkjennelse av oppdraget skje både fra Statsadvokatene og
Justisdepartementet.
Den videre
arbeidsording er regulert av Rundskriv nr 10 fra Kripos datert 1/5-1995.
Gruppen skal ha utstyr klart for utrykning og alle må ha pass og være vaksinert
for oppdrag i utlandet. Medlemmene må følge med i sitt fagområde og være
oppdatert for å kunne ta i bruke nye metoder for identifisering som måtte
komme. Videre skal det avholdes årlige
møter for orientering og oppdatering. Instruksen gir videre detaljert
beskrivelse av hva som er ansvaret for hver enkelt gruppe av eksperter.
For rettsodontologen fremgår det at han har
ansvar for:
-
Bearbeidelse og ev. komplettering av det materialet som
politiet har samlet inn.
-
At opplysningene for hver enkelt saknet blir overført
til skjema.
-
Etter formannens bestemmelse å delta i rekognosering,
granskning og sikring av lik/likdeler på åstedet.
-
Ved obduksjon å sørge for beskrivelse av munnhule og
tenner og ev. utføre røntgenundersøkelse og fotografering og ev. sikre kjever
og tenner for senere undersøkelser.
-
utføre sammenligninger av tannopplysninger og avgi
erklæring om resultatet.
-
Delta i en felles vurdering av alt sikret materiale og
medunderskrive erklæringer om identifikasjon.
Etter 1975 har den Norske ID-gruppen hatt ansvar for en
rekke større og mindre ulykker og har derfor fått betydelig erfaring i dette
arbeidet. Vi kan her nevne Alexander
Kielland ulykka 1980, Torghatten ulykka 1988, Scandinavian Star ulykka 1990, Svalbard
ulykka 1996 og Åstadulykka 2000. Id-gruppa deltok også sterkt ved Tsunamien i Thailand 2004. I alle disse
ulykker har man funnet og identifisert de omkomne, ikke minst takket være
systematisk organisering av arbeidet.
Man skal
merke seg at den norske ID-gruppen også hvert år håndterer et stort antall
enkeltidentifiseringer. Den er derfor i
daglig funksjon, og dette skiller den fra alle andre lands
identifiseringsgrupper/kommisjoner som kun trer i funksjon ved større ulykker.
Vi er derfor mye bedre trenet i å utføre identifiseringer og i å samarbeide med
hverandre. Noe av hemmelighet bak suksessen vi har hatt, har sin årsak i dette.
Tore Solheim,
august 2008